Brann - Åtvidaberg 3 - 3

Av: Østensen den 10. aug. 2006
Barten klarer ikke grine. Vi velger å le.
Så klarte de de altså. 3-3 mot laget som ligger på 11. plass i Superettan. Det er nok jubel og halloi på supporterbussen hjem til Sverige i kveld. Men svenskene burde heller grine. La det være sagt med en gang: Brann var svært heldige i kveld som slapp med uavgjort. For med 3 stangskudd og flere gode forsøk som strøk utenfor burde svenskene hatt minst 6-7 mål i pluss med seg hjem. Brann (dvs. Memelli) scoret på sine 3 sjanser og kan vel dermed på en måte kalles effektive. Men nok om kampen. Problemet finner en ikke ute på banen. Spillerne kan ikke lastes stort i dag.

Det er en gåte for Barten at trenerteamet får lov til å mønstre et sånt lag, med de rareste spillere på de rareste plasser, og en må jo bare spørre som en gjorde etter forrige runde: Hva i all verden er tanken bak dette? Hvorfor skal en ”spare” overbetalte tjukkaser når jobben deres er nettopp å sørge for et enkelt og mindre slitsomt avansement i turneringen? ”Førsteellever” er et begrep en bør se nærmere på i Brann. For en ”førsteellever” er gjerne det som gjør at ens lag forventes å være bedre enn enkelte andre lag. ”Førsteelleveren” er gjerne samspilt, og den sørger dermed for en viss forutsigbarhet for spillerne. I tillegg består den ofte av de antatt beste spillerne. De aller fleste lag stiller gjerne derfor med sin ”førsteellever” i viktige kamper. Det finnes enkelte unntak dog. Men Mons – du trener nok ikke Chelsea… Utsagnet ”vinner vi ikke mot dette laget har vi ikke god nok stall”, dukket opp før kampen. Og så da? Er det liksom greit å tape da? Hva i all verden er dét for noe vissvass?

Det vi var vitne til i kveld var en besynderlig blanding av naivitet, undervurdering, likegyldighet og publikumsignoranse. Alle vet at Åtvidaberg er et lag en lett ville rullet over med den vanlige startoppstillingen utpå. Så hvorfor jevne ut oddsene? Hvorfor stille opp i det hele tatt? Avansementet mot Glentoran var av den heldige sorten, og trenerteamet burde ha lært den gang. Dette holder bare ikke. Så enkelt er det. Barten forventer et toppet lag i returkampen. Barten forventer knusedeng. Den er i særdeleshet enormt grei.

Et stort lyspunkt var dog å spore. Branns arrangementsansvarlige leser tydeligvis Bartens kamprapporter. For i dag fikk vi jammen ”Mitt hjerte står i Brann” både i pausen og etter kampslutt. Stillferdig ”funeral-walk” mot utgangen med Eldøen i øret har sin pussige sjarm.

Det er i grunnen godt det er en stund til neste gang. Og jo da: Vi leder fortsatt serien. Vi henger fortsatt med i UEFA-cupen. Og det kan bli riktig moro til slutt. Men da må noen våkne…


For Barten på stadion,

Svein Østensen