Mjelde må gå! ™
Så over til Mjelde må gå! ™
Du hørte det først fra Barten, så fra Tore Strand og BT, så fra BrannbrødAvisen. Mjelde må gå! Men måtte han det? Nei. Ikke med det første. Hele klubben stod bak treneren. Hele jævla klubben? I stedet ble fokuset satt på Tore Strand og BT. Det ble ropt PFU! PFU! Og Mjelde satt tryggere enn noensinne. Steffensen derimot. Han gikk noen uker før. Lettere sjokkert veltet han ut stadionportene og dro hjem til hund og kone i Drotningsvik. Aabrekk ble flydd hjem fra speiding, eller hva det nå enn var han drev med, for å ta Steffensens plass. Siden har vi ikke hørt noe fra han, ikke Aabrekk heller egentlig. Men det ligner ingen Bergensgutt å være mutt.
Steffensen, en Aabrekk-hater av rang, var mannen som klarte å jekke ned sin sjef når Mjelde natten før kamp hadde drømt at det kunne vært en god ide med en Armann Bjørnsson som joker, f.eks midtstopper og spiss i samme kamp. Steffensen var også mannen som så at disse argentinerne i Rosenborg ”hadde vært nåkke”, og prøvde alt han kunne for å trekke i de rette snorene. Det gikk ikke. Klubben sov. Argentinerne er nå for store for norsk tippeliga. Steffensen måtte gå. Hele klubben stod bak Mjelde. Hva de gjorde der bak vites ikke.
At hele klubben støttet Mjelde er en stor overdrivelse. Helt siden
2007 har vi visst at alt ikke var som det skulle. Først og fremst at Brann vant serien. Det var jo litt spesielt, håhåhå. Martin Andresen viste til eksempel flere ganger at han ikke ønsket å samarbeide med Mjelde. Noen ganger fulgte han ikke Mjeldes råd, andre ganger fikk han de andre spillerne til å høre mer på østlandsdialekt enn på strilamål. Andresen og Steffensen derimot, så ut til å forstå hverandre. Midt i dette gikk Mjelde med armene i kryss og luen langt ned i pannen og var ”stolt” og ”imponert” over spillerne som gikk utpå der og tok kollektive avgjørelser som overrasket han. I 2008 har spillerne fulgt Mjeldes taktikk, og vært lojale. ’Nuff said. Nå ”bærer det preg av manglende kollektiv”.
Når min mor ringer meg og spør hvorfor i alle dager Brann går over til 4-5-1 mot Deportivo, med en enslig Arman Bjørnsson på topp, da skjønner man at Mjeldes ”Taktikk for dummies vol. 1” ligger igjen i hanskerommet på bilen til Espen Steffensen. En spiller som beveger seg like mye som Vatnajøkulen gjør på ett år, kan ikke holde på ballen mot kjappe og sultne La Liga spillere. Alle ser jo det. Så bytter han ut Huseklepp mot Molde og sitter innpå Vatnajøkulen igjen. Den kampen så jeg faktisk ikke. Da var jeg høykulturell og så Les Miserables på DNS i stedet. Oversatt til norsk blir det som kjent ”De Elendige”, så det går jo ut på det samme.
Hvis man er nødt til å omskolere en spiller til spiss, som det er blitt gjort med Erik Huseklepp, så er ikke det gjort over natten. Men man kan da for Guds skyld få fyren til å møte en time før trening, eller bli igjen etter trening for å terpe på avslutninger. Det er sånn det gjøres i alle andre klubber over hele verden. Skal du være spiss, må du få trene på å være det. Basic! Skal man spille en europacupkamp, så er det en liten mulighet for at det blir straffesparkkonkurranse. Og da trener man på det og forbereder seg. Har dere aldri sett en kamp i VM?
Men det er ikke det eneste som er råttent i Idrettsveien. Roald Bruun Hansen velger f.eks å hente inn Reggeaboy Austin uten muligheten til å tjene en eneste krone på videresalg. Ingen opsjon, ingen verdens ting. Fyren har jo vist at han kan spille fotball, men hvorfor er han her i det hele tatt? Skulle han hjelpe oss med å ta sjetteplassen i stedet for niende? Trodde dere virkelig at han var det som skulle til for å gå videre i Europa? Samtidig sitter Tijan Jaiteh på benken og får høre at han er fremtiden og at hele klubben er imponert over hvor mye han har utviklet seg det siste året. Ikke rart at spillerne ikke akkurat er i strålende humør for tiden.
Så kommer poenget mitt:
Alle må gå! Trenere, spillere, styret! Vi må forstå! At det viktigste er å fyre!